Lei di leet de leptop los,
vurdaat ie beej de taffel woar.
Ut waas da waal en lichgewich,
ma veel toch aevegood loomp zwoar.
Ut toetsebord ging door ut scherm.
Geschrokke stoong Lei stief.
Aalle letters oope vloor,
Die haarder waas daan Lei zien schief.
Heej haai dur veer joar à gewerkt,
ma noeits bekkups gemaakt.
De leptop, di gen password haaj,
Waas aevegood gekraakt…
Veer joar werk waas noa de moan,
in stukke op de floor.
De haarde schief die dreide nag,
aas formatteerde ze nag door.
Dikke shit doch Lei liekwit,
Doowt in reflex eskeep.
Di knop schoot roetsj oonder de bank,
taege en moes à, die doar sleep.
Ut muuske woort tur wakker va,
en dôch, is ut aal tied?
Keek um zich hin en zoag toen Lei,
zien gezich oop control-alt-delied..
Och erm, mende ut muuske toen,
daas kloete vur di kel.
Tot ze die andere moes doa zoag,
zon chique droadloos model.
Ut muuske waas op slaag verkoch,
Hiel snel klopte eur hertje.
Aas in ‘nen droem kroop ze durhin,
na daat muuske zoonder stertje.
Waas ut ut roeije lempke,
daat knipperend zag: ‘toe, kôm ma?
We zulle ut noeit wiëte,
want Lei woort wakker, stôm wah?
GvdM